Blomsten, bien og vårt daglige brød

Essay av Helene Müller

Menneskeheten har fire år igjen å leve i følge Einstein. Hvis biene dør ut vel og merke. Og akkurat det er de kanskje i ferd med å gjøre.

En deilig sommerdag i hagen. Solen varmer fra skyfri himmel, du skal akkurat til å nyte en iskald brus. Så er den der. Summingen, den irriterende summingen. Du vet instinktivt at det snarlig vil ende i et smertefullt stikk. Den eneste løsningen er å komme seg avgårde i en heidundrende fart, gjerne akkompagnert av farevarslende skrik og heftige håndbevegelser. Den hissige lille bien er til stadighet på jakt etter et nytt offer. Svart og gulstripete insekter med brodd er noe vi kunne klart oss foruten. Eller..?

Honningbie (Apis mellifera). Har det noe å si for oss hvis de forsvinner?

Honningbie (Apis mellifera). Har det noen betydning for oss om de forsvinner? Foto: Creative Commons, JJ Harrison

Forsvinner

Biene er i kraftig nedgang grunnet et mystisk fenomen som kalles «colony collapse disorder», eller CCD. Biene forsvinner sporløst og i hopetall. Alt fra mobilsignaler til sprøytemidler og overdreven transport har fått skylden. Mye tid og penger er lagt ned i forskning på fenomenet, men noe klart svar finnes enda ikke. Uansett hva grunnen er ser det ut til at vi, menneskene, har en finger med i spillet.

Om sommeren suser jeg rundt med håv i hånden. På jakt etter humler. På jobb. «Skal du ut og forfølge humler nå igjen?», er det noen som har lurt på. Underlig sommerjobb tenker mange. Humlene registreres og resultatene sendes til Norsk institutt for naturforskning (NINA). Humlepopulasjonene skal overvåkes, for også disse hårete bie-slektningene blir det færre av. Men hvorfor i alle dager legges det så mye ressurser ned i dette? Hvilken nytte har vi av humlenes og bienes eksistens?

Gratis arbeidskraft

Et annet insekt summer videre, uanfektet av hyl, skrik og målløs sprinting lenger borte i hagen. Uvitende om sitt dårlige rykte fortsetter hun sin utrettelige jakt etter pollen og nektar, mat til fremtidige arbeidere. Hun flyr fra blomst til blomst, lengre og lengre vekk fra kuben jo mer erfaren hun blir. Helt til siste vingeslag er slått jobber hun med den største iver. Nektaren hun bærer med seg hjem igjen blir omdannet til honning, et fullverdig vinterfôr for fremtidige søsken. Og noe søtt å ha i teen for oss. Spesielt bra hvis du har en forkjølelse på lur. Kjekt å ha, men varsler om en fremtid uten honning utløser neppe ramaskrik i befolkningen. Men hva med «5 om dagen»? Altså frukten vår?

I sin honningproduksjon yter biene en tjeneste som har en mye større verdi enn honning har, for oss og vårt dagligliv. Det er det velkjente «blomsten og bien»-fenomenet.

Bier og blomster har levd sine liv i gjensidig symbiose i mer enn 100 millioner år. Det samme gjelder humlene.

Biene og humlene henter pollen og nektar hos blomstene, blomstene blir bestøvet og får formert seg takket være insektenes pollinering. I neste instans får plantene produsert frukt, og det er altså her menneskeheten kommer inn i bildet igjen. Epler fra Hardanger. Ferskpresset juice. Julegrisen av marsipan. Tomater. Brokkoli, blomkål og gulrøtter. Jordbær, bringebær og blåbær. Uten bier og humler er det mye vi hadde gått glipp av, faktisk så mye som en tredjedel av verdens matproduksjon skal vi tro tallene.

Klarer oss uten kaffe

Listen over produkter som insektene produserer er lang, men det meste er luksusvarer. Vi jo ikke ha grønnsaker til middagen, eller det eplet ved siden av brødskiven til lunsj. Banan er ikke avhengig av bier, og det er da vel så bra som annen frukt? Spagetti uten ketchup får vi takle. Morgenkaffe er det jo ikke mange som er avhengige av uansett, ei heller sjokolade. Det finnes steder i verden hvor de må forholde seg til nettopp en slik virkelighet. Eller nesten i hvert fall. De kan jo fremdeles få varer fra resten av verden hvor humla ennå suser, og bien da. Utenom det har de klart seg uten pollinatorer de siste 20 årene i Maoxian, Kina.

Biene forsvant etter overhøsting av honning og utstrakt bruk av sprøytemidler.

De får likevel produsert både epler og pærer. Løsningen? Landsbyens innbyggere trår til og håndpollinerer billioner av blomster med fjærkost. Vi kan altså klare oss uten bier og andre pollinatorer. Vi vil til og med få økt sysselsettingen.

Vår felles fremtid

Biene pollinerer avlinger verdt millioner av dollar på verdensbasis. Her i Norge er humlene viktige bidragsytere. Den tykke pelsen deres er godt tilpasset det kalde klimaet her i nord. Humlene er nå i nedgang fordi endret landbrukspraksis fører til gjengroing av kulturlandskapet. Det fører i sin tur til nedgang i og utrydning av enkelte blomsterarter. Blomsterarter som humlene livnærer seg av. Vi har en finger med i spillet nok en gang. Så blir det færre blomster. Færre bier og humler.

Vi ødelegger, bruker og utrydder arter over en lav sko for tiden, og har gjort i mange år.

Nå vet vi om det, og at det får konsekvenser for både oss og samspillet i naturen. Full oversikt over hvilke konsekvenser vet vi ikke. Vi er bare mennesker, vi har ikke full kontroll over naturen. Kanskje vi kan bestemme oss for å være litt føre var nettopp fordi vi ikke vet. Vi kan si stopp nå, ødelegge minst mulig. Det er en vinn-vinn situasjon for oss, og kanskje, hvis vi er heldige, får vi til og med beholde morgenkaffen.

Helene Müller Foto: Kamilla Korsvold

Helene Müller
Foto: Kamilla Korsvold

Helene Müller er 24 år og studerer agroøkologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Hun tar MNKOM fordi hun vil lære å skrive engasjerende om naturvitenskap. Hun mener at vitenskapen må ut til folket hvis vi skal få til endringer i måten vi forvalter naturressursene på. 

Advertisements

Én tanke på “Blomsten, bien og vårt daglige brød

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s